Oppfølgerplata er en voldsom og krevende opplevelse i motsetning til den noe enklere og mer popete selvtitulerte debutplata til Sundfør. Det finnes få spor etter den rene, pene, flinkisen Susanne Sundfør ved pianoet på «The Brothel». Det rene og skikkelige er byttet ut med snodig utforskning, originale arrangement og en tidvis desperat stemme som gjør dette til en sjelsettende lytteropplevelse. Det tunge minner noe om Tori Amos, stemningen kjenner man igjen fra Rockettothesky og det poetiske fra Aimee Man. Trommende og trollete, fengende, men uberegnelig på samme tid. Tuba, trombone, cello, fioliner og synth gjør lydbildet flerdimensjonalt og detaljrikt. Men først og fremst er det variasjonene i stemmen til Sundfør som gjør dette til en skikkelig gåsehudaffære. Det er bare å komme seg på konsert når Sundfør treffer byen din!

Fett anbefaler!

Tekst: Charlotte Myrbråten